Gratulerer med 17. mai

17. mai 1992 ble homoseksualitet fjernet fra WHOs liste International Classification of Diseases, noe som fremdeles feires denne dag som International Day Against Homophobia med flagg og tog i et stort felleskap hvor ingen diskrimineres… i hvert fall ikke på seksuelt grunnlag. Spesielt barna er i sentrum i vår lokale feireing av IDAHo, for at de skal lære at homofili ikke er en sykdom. Det er nok heller ikke tilfeldig at Melodi Grand Prix legges så tett opp til IDAHo.

Men det er viktig å være klar over at IDAHo ikke er en dag å vise stolthet over sin legning, men en dag til å bekjempe homofobi på; et problem i største grad fremdeles finnes. Debatten om kunstig befruktning har utviklet seg til påstander om at homofile ikke er like gode omsorgspersoner som heterofile i stedet for å fokusere på det viktige¹. Noen har til og med gått så langt som å hevde at homofile ønsker seg barn for å forgripe seg på dem (de er sikkert hysteriske over barnetogene). De glemmer selvsagt helt at homofile menn foretrekker ordentlige manne-menn, og at den lille gruppen med ekle menn som liker feminime uutviklede smågutter (også kjent som NAMBLA) er absolutt ikke homofile. Fred Phelps får fremdeles gå fritt omking å spre hatet sitt (bortsett fra i Storbritannia da). To abrahamittiske grupper med avikende-men-positive syn på Jesus har begge avikende-men-negative syn på homofile. Robert Mugabe er fremdeles litt sår over en viss “bekreftet ungkar”² som en gang erobret landet Mugabe nå kontrollerer. Og russisk politi slo ned på en homseparade arrangert i forbindelse med nettopp MGP³.

Så kampen er langt fra over. Bruk dagen og gjerne resten av året på å vise at slik intoleranse ikke aksepteres. Veiv det røde,hvite og blå regnbuekorsflagget; friheten og likeverdets symbol. Se på High School Musical, Hannah Montana og annet møl på Disney Channel. Gå på musikalsk teater og gled deg over fabelaktige Alexander Rybak. Pek på statistikk om analsex og latterligjør troen på at AIDS utelukkende rammer homofile. Men for Oscar Wildes skyld; gjør noe!

¹) Vi er vel mange nok som det er, og en god del barn som allerede er født mangler foreldre.

²) At Cecil Rhodes var homofil er ikke akkurat bevist, men kom ann; han aviste en PPP [Philosemitisk Polsk Prinsesse]. Hvor mange flere bevis trenger man egentlig?

³) Rart de ikke foretok en razzia inne på selve Olimpiysky etterpå.

 

Nå tuller jeg fælt, ikke sant? Det er da ikke IDAHo hele Norge går mann av huse for å flagge og feire i dag…… det er bursdagen til Dennis Hopper…

Change; fade to brown!

Etter seieren over John McCain 4. november har nå den første offisielt (det med Warren G. Harding var visstnok bare rykter) svarte amerikanske president endelig tiltrådd. Endelig har han gjort slutt på de to og en halv månedene for lenge med president Georg Dubay Busk. Endelig får vi svar på spørsmålet vi alle har lurt på siden 1972: kan vi kalle det "the White House" når det bor en afro-amerikaner¹ der? YES, WE CAN!

Nå har han riktignok lovet oss forandring, og om han ikke maler bygningen svart må han i hvertfall oppheve røykeforbudet som ble innført av daværende First Lady Hillary Clinton, uansett om han kutter ut røyken eller ikke. Ellers blir det nok pent lite 'change'; dvs. 'change' er det jo hvert åttende år over der (hvis en ser bort i fra Jimmy "One-Term" Carter) da en president kan sitte i max to ganger fire år hver, men på tross av en enorm karisma ser jeg ikke hvordan noen skulle vinne støtten til et helt kontinent (som hverken hadde stemmerett i det aktuelle valget uansett eller kommer til å bli påvirket av hans innenrikspolitikk i nevneverdig grad) bare på å påpeke at dette vil bli hans første periode som president. Partisk media kunne kanskje forklart noe, men både europeisk og amerikansk media har da holdt seg heeelt nøytrale... ikke sant?

For det er nemlig slik at USA ligger til høyre for Norge; Obama som ligger til venstre innenfor mainstreamen i USA vil i norsk politikk kunne plasseres hos FrP eller forbi (forsåvidt over hele spekteret eller utover begge endene, avhengig av sak). Obama er ikke den rød-grønne frelseren de urbane, venstrevridde og idealistiske har ventet på, ei heller Jesus som skal stifte sitt Tusenårsrike. Det kommer neppe noen helt nye takter fra over dammen, dog tviler jeg ikke på at han vil bli en bedre president enn Bush og er nok ikke Antikrist eller Nyarlathotep heller.

"Endelig en president som ikke har KRIG som første-prioritet" er et utsagn jeg synes virker representativt for manges håp om at Obama tok over etter Bush i stedet for McCain. Riktignok er krig er krig såpass alvorlig at det burde burde være førsteprioritet når man "arver" en - uansett hvor mye man er mot den - slik Obama nå har gjort, selv om jeg er sikker på at Obama er fullstendig klar over det og vil handle deretter. Det folk som f.eks. den personen som kom med overnevnte sitat ikke ser ut til å være klar over er at Obama har faktisk snakket om å gå inn i Pakistan (noe selv Bush ikke våget), de såkalte "dialogene" kan jo like være en mulighet til å true røverstater med krig som det kan være forsøk på fredelig løsning på deres betingelser, og Obama skal jo øke innsatsen i Afghanistan. Grunnen til at McCain var den som snakket mest om the War on Terror virker på meg som var fordi han hadde langsiktige planer og strategier, mens Obama virker som kanskje har lest litt for mye i Conan-samlingen sin. At Obama vil forbedre forholdet mellom USA og deres [tidligere] allierte i Europa anser jeg som en selvoppfyllende spådom, da vi åndsnobbete Gucci-sosialistiske europeere selvsagt er begeistret over at Obama vant.

I denne reklamesnutten fra the Great Schlep forteller Sarah Palin Silverman² at Obama vil være bra for Israel allerede før Rahm Emanuel kom inn i bildet. Om det vil bli forandringer i det tette forholdet mellom USA og Israel med Obama som president er noe mange har lurt på, noe jeg tror skyldes en kombinasjon av nysgjerrighet på hva "change" konkret innebar og at å støtte Israel ikke passer helt inn i fredsfyrstefantasiene. Skal man dømme etter diverse blogger og kommentarfeltet på Dagbladet.no så sitter folk med det inntrykk at amerikansk støtte til Israel kommer helst fra kristen-sionister og neo-cons i i det Republikanske partiet, men glemmer helt at de fleste jøder stemmer demokratisk og presidentene fra det partiet har tradisjonelt vært de mest Israelvennlige. At Obama ikke kommer til å bringe noen særlige forandringer på det området har vi allerede sett gjennom en utnevnelse av en stabsjef som utløste en liten freudiansk glipp hos Kåre Willoch (at Israel Emanuel er jødisk er ikke så ille; han kunne vært baptist) som noen strengt tatt burde reagert på før Mona Levin overdrev så forferdelig at glippen druknet i anklagene. Det diskuteres opp og ned om hvor sionistisk Emanuel er, hva slags påvirkningskraft han som stabsjef vil ha og om Obama - slik Levin anklaget Willoch for å mene - bare er en marionett for ZOG, representert ved Emanuel. I lys av at Obama er den første amerikanske president[kandidat]en noensinne som har uttalt at han  mener Jerusalem må forbli udelt israelsk hovedstad, regner Hamas som en terrororganisjasjon han ikke ønsker noen dialog med og har sagt han ville gjort hva som helst for å beskytte barna sine hvis det var hans hus Hamas skjøt på og forventer at Israel gjør det samme, virker det litt menigsløst - om ikke ignorant eller benektende for at det finnes feil med vår rød-grønne Messias - å diskutere Emanuels rolle opp i alt dette. Hvis en ikke er særlig begeistreten over støtten Israel får fra USA, innrøm i hvert fall at problemet ikke er jøden på toppen i staben, men  mulatten i the Oval Office.

Høyst subjektivt kan jeg forresten nevne at tendensen til å være store Obama-fans er høyt på brekningskalaen over (for meg) merkeligheter og irrasjonalliteter fra Palestinasupporterne³; rett under  sammenligninger med Holocaust og Apartheid ("det er ikke nødvendigvis antisemittisk å trivialisere Holocaust"?) og et stykke over å videreformidle meninger fra Neturei Karta (i likhet med Hamas motstandere av Israels eksistens på rent religiøst grunnlag, men er for jødiske gnipne til å selv drepe palestinske barn til å slå politisk mynt på, så de gjenbruker de levende skjoldene til Hamas; KULER KOSTER!)

Jeg vet denne tegningen er selvironisk harselas over PRO-sionisme, men den passet så bra inn i sammenhengen.

 

Men-men, jeg ønsker Obama lykke til, og selv om jeg er litt nøktern med håp om "change", tror jeg det kan skje noen forbedringer de neste 4-8 årene.

Til og med Bush gleder seg:

Black president ist krieg!

¹) Jeg harselerer en del med Obamas "negroisme", men i motsetning til de fleste andre svarte amerikanere synes jeg han faktisk har rett til å kalle seg afro-.

²) De har samme fornavn, de er begge ganske pene og har sterke tilknytninger til sine religioner, og av forskjellige grunner får de en til å le og stemme på Obama; så  de er lette å forveksle.

³) Jeg regner selvsagt ikke med fysisk vold og regelrett antisemittisme, da jeg mener det har ingenting - og er på et skremmende vis logisk sammenlignet - med standard Palestinasupport/Israelshat.

Raketter over Gaza

Rett før jul smalt det igjen i Midtøsten, da det ble slutt på en seks-måneders våpenhvile mellom Israel og Hamas over Gazastripen. Her i Israel-hatende Norge (det eneste landet i vesten som anerkjenner og ønsker dialog med ekstremistene i Hamas) reises det krav om total boikott av og diplomatisk brudd med Israel, på tross av at Hamas slo til først. Med 'Israel-hat' mener jeg selvsagt irrasjonell og ensidig fordømmelse av staten Israel nærmere i slekt med anti-amerikanisme og frankofobia enn den rasistiske anti-semittismen. Ikke at regelrett anti-semittisme¹ ikke dukker opp, som oppfatningen av at alle jøder - og kun jøder - støtter Israel, som vist hos Sondre Olsen² og her ("Post #5" av Leif Skrive Fnord, smakfullt kombinert med god gammel ZOG-paranoia). Til og med Kåre Willoch har gått i den fellen, og dermed redusert listen over gentile Israel-kritikere som ikke er  jødehatere til den iranske presidenten Ahmadinejad (pussig nok også en av få Holocaust-benektere som ikke er jødehater).

Iran har kanskje ingen homofile, men en del bi-nysgjerrige

En del sier de ikke støtter Hamas' metoder og mål om å totalt utslette Israel, men legger allikevel hovedansvaret på Israel i den tro at Israel er et stort stygt nazi-apartheid. Jeg tror jeg har gjennomgått den teorien grundig allerede, men kan gjenta hovedpoengene; muren er til for beskyttelse og det er Hamas som dreper palestinske sivile ved å bruke de som levende skjold, da de bryr seg mindre om sin egen befolkning en sitt eget hat mot Israel. Israel har faktisk prøvd å komme palestinerne i møte ved å tvangsevakuere de jødiske bosetterne fra Gazastripen, uten at Hamas gav opp sitt mål om å utslette Israel eller at Palestina-supporterne skjønte at Israel kan være villige til å åpne grensen så snart de føler seg trygge; hvis man virkelig ikke støtter Hamas, hvorfor ikke rette fokus på dem og la Israel komme etter når/hvis Hamas gir etter? Et annet krav er at Israel skal trekke seg tilbake til grensene fra 1967, uten at de grensene førte til fred den gang.

Andre derimot mener staten Israel ikke har noen som helst rett til eksistens og mener landet burde gis tilbake til de som jødene hadde stjålet det i fra, med hvilket jeg antar de mener britene. At britene aldri burde trukket seg ut er egentlig ikke en så dårlig tanke, da Messias ennå ikke har gitt seg til kjenne og det kunne forhindret mye av dagens situasjon, både i Midtøsten og andre steder.

Det mases om at Israels reaksjoner er uproposjonale, da de har flere og bedre våpen og det går med flere liv på palestinsk enn israelsk side (dog opplyser selv Hamas at det omkommer en mindre andel sivile palestinere enn man skulle tro forholdene ville føre til). De glemmer helt at i kamp gjelder ikke like for like, men å bruke alt i sin makt (med unntak av atomvåpen og folkemord) for å så kjapt og smertefritt som mulig for å oppnå det aktuelle målet - i dette tilfellet å uskadeligjøre Hamas. Å fortsette bomberegnet er riktignok ineffektivt og skadelig for sivilbefolkningen, men Israel har nå gått inn med bakkestyrker.

¹) Og selv om det finnes flere semittiske folkeslag; 'anti-semittisme' betyr nå en gang 'jødehat', men jeg kan gjerne heller bruke det ordet hvis du foretrekker det.

²) Vel, Olsen er jo kristen, så... Jødedom 1.5? Og når vi var så vidt inne på semitt-begrepet; Jødedom 2.0?

Mine julesanger (last.fm)

Jeg har skrevet litt om spillelisten min med julesanger hos last.fm.

Jeg legger også merke til at RU på sine sider kommer med en del... eh, interessanne juleråd. Heldigvis gir Maalmannen oss politisk ukorrekte gavetips, og etter musikkforslag som bekrefter en del mistanker, gir han oss en lenk til Israeli Army Surplus Store.

Meg vil ha <3

Israel er som Nazi-Tyskland hvis...

Utenriksminister Jonas Gahr Støre har nylig utgitt boken Å gjøre en forskjell - refleksjoner fra en norsk utenriksminster hvor han indirekte sammenligner situasjonen for palestinske butikkeiere i byen Hebron med den beryktede Krystallnatten. Det har vakt reaksjoner og anklager om anti-semittisme. På tross av at Støres beskrivelse stinker hitling lang vei, synes jeg personlig at sammenligning er gyldig, da Støre ikke (eksplisitt  i hvert fall) tar den helt ut og hevder at Israel utfører folkemord sammenlignbart med Holocaust mot palestinerne, i motsetning til en del "vi-ikke-er-jødehatere-men-"israelskritikkere. Selvsagt  finnes kritikkverdige forhold ved Israel; det gjør det til og med ved Norge, som for eksempel tendensen til å overdrive nevnte kritikk og utvide den til å kunne brukes mot jødisk religion og det jødiske folk som helhet, ensidig fremstille Israel som den Store Skurken og helt glemme at det er en av få velfungerende demokratiske stater i området og er tvunget til selvforsvar mot fanatiske krefter med den uvanen å bruke den palestinske sivilbefolkningen som skjold og skjulested. Israel er ikke jernstøvlen som tråkker ned araberne; tvert i mot er heller Israel ufrivillig kulen i pistolen terroristlederne lader, retter og avfyrer mot sine egne.

Selv om jeg kan være uenig med Kåre Willoch i at Israels oppførsel på Vestbredden er "totalt uakseptabel" skal han ha respekt for å si rett ut at å sammeligne dem med nazistenes forbrytelser er "grovt villedende". Jostein Gaarder bommer derimot helt i sin kronikk ved sitt Gamle-Testamentlige språk, tendens til å snakke om jødene i stedet for staten Israel og bønn om å ta i mot jødiske flyktninger som får det til å virke som han støtter å avskaffe den israelske staten og erstatte det med et palestinsk teokrati med etnisk rensing/tvangsflytting til følge . Han hevder at kritikken han kommer med er akkurat den samme som har kommet fra forskjellige FN-resolusjoner, uten at det er særlig betryggende. Selv kommentatorene hos FStDT - som ikke er sene til å hisse seg opp over ordentlig anti-semittisme - pleier i sitater om MidtØsten-konflikten å bryte ut i ensidig Israel-kritikk, med utsagn som hinter om at de ønsker staten Israel avskaffet og ikke vil ta det så hardt om Iran atombomber Israel, siden om Israel ikke allerede fortjener det vil deres siste tilbakeslag uten tvil være så grusomt at de vil gjøre seg fortjent til det (tilsynelatende uten tanke for Israel, Irans sivilbefolkning eller for den saks skyld geo-politisk balanse). Selv når et sitat er av en kristen-zionist som bekymrer over Israels fremtid nå som "musulmannen" Obama vil bli den neste presidenten i USA, blir kommentarene fort israelskritikk av varierende saklighet uten å komme inn på det åpenbare ("uhm, u know Obama ain't no Mooslem & has many times said he is friend of Israel, rite?"), nesten som om de SKAMMET seg over Israel-supporten til deres store helt.

Nå som jeg har prøvd å være saklig; over til satiren og grunnen til jeg startet på dette innlegget: Israel er som Nazi-Tyskland hvis...

...  jødene i Tyskland var tsjekkere som hadde tatt seg over grensen i den hensikt å sprenge busser fulle av skolebarn. Til høyre: skummel Mähren-jøde med kamuflert dynamitt. Noen ganger er IKKE en sigar bare en sigar.

... Tyskland også hadde en tidligere stormakt med forbokstaven P- øst for seg, hvor en stor konge en gang hadde en jødisk elskerinne ved navn Esther... hei, vent nå litt!

... tre av fire jøder heller ville bodd i Tyskland enn noe annet land (tre av fire israelske arabere vil helst bo i Israel fra Morgenbladet 44/08). Overnevnte selverklærte-germaner-som-konverterte-tilbake-til-jødedom-bare-på-eff fra Mähren kunne riktignok hjertelig anbefale Gestapo for hele familien, og var forbløffet over fremskrittet det lå i at bare bøkene hans og ikke ham selv som ble brent. Det må da telle for noe.

... Israel faktisk samlet og gasset palestinere kun fordi de var palestinere i utryddelsesleirer.

... homofile nederlendere flyktet fra forfølgelse til Tyskland.

... den tvilsomme raseforskningen som skjer i Israel faktisk var for å ekskludere så mange som mulig fra "Guds  Utvalgte Folk", ikke inkludere så mange som mulig blant Jakobs Ætt som det i virkeligheten er. Ikke at det fremdeles ikke er et kritikkverdig holdning som burde erstattes med "jøder er jøder" og få slutt på diskrimineringen av de etiopiske jødene og la de få de samme jødiske særrettene ved innvandring som andre jøder, fordeler som også er en kilde til legitim kritikk. I stedet for den legitime kritikken hører jeg ofte bare den samme gamle "90% av dagens jøder stammer fra de tyrko-mongolske khazarene" (noe jeg er ganske sikker på at israelske historieforfalskere egentlig vet) som pussig nok får meg til å tenke på de mer rasistiske teoriene om Israels Ti Tapte Stammer.

... Hitler hadde stadige konflikter med Sudettyskerne og - på tross av å føle et visst ansvar for de - skulle ønske en del av de sluttet å være så aggressive på det med Lebensraum og pelle seg tilbake til Danmark hvor de kom i fra.

... det en gang i fortiden var et tyrko-mongolsk folk som konverterte til Åsa-katolisisme eller hva det nå var nazistene trodde på... eller er det en grunn til at tyskerne ble kalt for hunere under WWI..?

... as(h)ke-nazi... hmmm....

... begge verdenskrigene besto av uprovoserte snikangrep på Tyskland av Frankrike, Nederland, Tsjekkia, Belgia, Polen, Russland OG Danmark... og Tyskland vant hver gang.

... blondiner hadde vært like heite lette å tenne på bli tiltrukket av som jødinner.

... det fantes en masse tyskere utenfor Tyskland som var i mot den tyske stat fordi det sto skrevet at tyskerne ikke skulle få et eget land før Jesus/Balder kom tilbake, Loke brøt seg løs fra lenkene eller Ragnarok var over... noe i den duren.

Hvorfor være jødehater selv når kameraten din er en selvhatende jøde?

Og Israel hadde vært som Sør-Afrika hvis...

... palestinerne hadde vært i flertall og ikke hadde stemmerett og slike ting.

... Gandhi hadde ment at jødene burde styre Tyskland og at boerne skulle ha utryddet seg selv under den andre boerkrigen.

Når jeg først hadde tid...

Grunnen til denne to-måneders bloggepausen som jeg med dette innlegget bryter skyldes mitt første semester på NTNU - kombinert med politisk aktivitet - som jeg valgte å prioritere fremfor mine hobby-skriblerier. Heck, mitt siste innlegg ble stresset frem i en periode jeg følte jeg egentlig hadde viktigere ting å gjøre.

Ikke at det har manglet ting å skrive om; registrering av skoleelevers livssyn og seksuelle legning (omtalen av Norge som "den siste Sovjetstat" var IKKE ment som en utfordring), David Irving  på litteraturfestivalen (skulle det ikke vært stand-upfestivalen..? Hva? Han tror på den bullshiten han spyr fra seg?) og den femten-årige rømlingen fra et barnehjem og ble slått av politiet (men hun overlevde, så noen har visst lært av Obiora-tragedien at det er forskjell på 'demonstrasjon av overlegen makt' og 'overdreven bruk av makt').

I går kveld var det jo også valg i USA, hvor Barack H. Obama ble utpekt av folket som den neste presidenten etter Georg W. Bush. På tross av at jeg tidligere har holdt en knapp på John McCain, er jeg strålende fornøyd med resultat; begge er/var gode kandidater og da det ble klart at det var de to kampen ville stå mellom, brydde jeg meg egentlig ikke så hardt om hvem som kom til å ende opp som president. Av forståelige grunner ble jeg også mer Obama-vennlig da Sarah Palin kom inn i bildet...

Når jeg først kom tilbake fra dvalen var det jeg i god gammel treffhoreånd hadde mest lyst til å skrive om de forskjellige måtene folk ser ut til å finne bloggen min i gjennom. Helt sell-out hadde jeg ikke tenkt å bli da det er mine personlige favoritter blant søkeordene jeg skal skrive om, ikke de mest populære. Den mest populære søket som førte hit er [diverse varianter av] "psykisk mishandling", som fører til et innlegg jeg burde dementert for lenge siden, da jeg ikke fikk fram det egentlige poenget mitt i det hele tatt og var mentalt nedbrutt, bitter og - om jeg ikke husker feil - fremdeles i morfinabstinenser da det ble skrevet.

"priest slange gud": Jeg antar det var noen som lette etter informasjon om Seth-presten Thoth-Amon skapt av Conan-forfatteren Robert E. Howard.

"meitemark hiarki": Eh, jeg tror ikke Motörhead hadde en faktisk stat i tankene da de sang Kingdom of the Worm.

"den hvite races selvmord": Først antok jeg at denne staveleifen var - i likhet med K'ene til Ku Klux Klan" - et bevis på at de nasojnale ikke er så overlegne som de liker å innbille seg, men så oppdaget jeg at det er en bok med den tittelen... fra 1915.

"ashley tisdale i svarte klær": Ledet til denne... eh, hyllesten hvor siste link førte til en side med bilder i omtrent samme stil som det til høyre. Jeg antar søkeren mente lakk og lær, og ja; jeg ser hva det bildet ser ut som; det er nettopp det som gjør det så mye sexiere enn en standard dominatrix. At gjenskinnet får knappene hennes til å se ut som FriMurer-symboler skader heller ikke...

"tukiainens seks blogg": Jeg tror det er snakk om strippe-Johanna som felte den finske utenriksministeren. Spørsmålet er om hun har seks blogger, om det er en feilstavelse av "sexblogg" eller om "sex" faktisk staves "seks" på finsk.

"ashley tisdale store": Som man kan se på bildet over, er brystene hennes heller små.

"atle attila": Der ser dere; Atle Antonsten ist krieg.

"ingen grunn til begeistring jødisk": ... og neste søk var "will & grace homofil"? Da jeg sjekket hva slags andre resultat dette søket ga, fant jeg en link til denne artikkelen gjennom Fellesutvalget for Palestina. Den overskriften kan umulig være tilfeldig.

"Ikke uventet er Cromwell en kontroversiell figur; han beundres fra forskjellige kanter for å avsette kongen og for å være en forløper for det Britiske Imperiet, samtidig som han er hatet av ofte de sam": Noen som likte Cromwell-innlegget mitt og hadde lyst til å lese det igjen eller vise det til noen andre, og ikke husket hvor vedkommende fant det men den akkurate ordlyden i den første setningen?

"film den vandrende jøde": Det finnes en TV-serie [trommesolo]

"zimbabwes kristendom": "Ingen homoer her, takk. Spesielt ikke imperialisthomser."?

"folkeopplyser martin luther": Vet du hvem andre som snakket tysk, hatet jøder og hadde enkelte uenigheter med paven..?

"grunnen til at hellas har fått ditt flagg": Ja, hva er egentlig grunnen? Jeg visste ikke engang at jeg hadde et flagg; ikke rart ettersom grekerne tok det.

Forhåpentligvis tar jeg meg tid til flere oppdateringen for det er tid for eksamner.

Christ - not Man - is King!

[WARNING!: Fanboi-ism ahead!]

Oliver Cromwell; Lord Protector for 'the Commonwealth of England, Scotland and Ireland' og konge av Frankrike¹; "Guds engelskmann" (Christopher Hill) og "en nobel fiende" (Tom Reilly); et av få mennesker av kjøtt og blod som har oppnådd å bli et nesten overnaturlig kraftord²; og stemt frem som historiens tiende største brite. I dag - Cromwell's Day 2008 - er det nøyaktig 350 år siden "our brave bad chief of men" døde. At Cromwell's Day er lagt til hans dødsdag i stedet for hans fødselsdag har sine grunner (selv hvis vi ser bort fra at mange sikkert mener hans død er verdt en feiring i seg selv); Cromwell hadde selv et spesielt forhold til 3. september, og flere av hans seire hadde skjedd på den dagen, bl.a. borgerkrigenes siste slag ved Worcester.

Ikke uventet er Cromwell en kontroversiell figur; han beundres fra forskjellige kanter for å avsette kongen og for å være en forløper for det Britiske Imperiet, samtidig som han er hatet av ofte de samme grunnene. Spesielt i Irland - hvor uttrykket "the Curse of Cromwell upon you" er en veldig stygg ting å si - huskes ham som en folkemorder og symbolet på britisk undertrykkelse. Med fare for å fremstå som en 'benekter kan jeg riktignok nevne et par motargument, som at historier har en tendens til å vokse gjennom årene; Cromwell var helt på det jevne når det gjaldt samtidens regler for krig og britiske kommandanter i Irland både før, under (når Cromwell var opptatt på annet hold) og etter ham; de mest brukte eksemplene på hans grusomhet - Drogheda og Wexford - var unntak heller enn regelen, omtalt av prof. John Morill som "hans Hiroshima og Nagasaki"; og avskyligt som det er, det er fremdeles en ganske stor forskjell på å drepe sivilister "in hot blood" eller under plyndring og industrialisert utryddelse av deler av egen befolkning.

Noe annet som (urettmessig?) blir brukt mot Cromwell er hans puritanske tro, og antagelsen at det betydde han var en kjedelig grinebiter. På tross av at han i virkeligheten var en stor venn av kammermusikk og overså brudd på de mer pietistiske lovene (som Cromwell ofte blir klandret for) vedtatt av parlamentet i mellomrommet mellom kongedømmets fall og Cromwells statskupp, og de lovene han støttet var han ikke arkitekten bak. Under hans styre ble både den første engelske opera satt opp og den første ananas importert, og som the Cromwell Association bemerket; å hevde at han knapt godtok sex i ektesengen er en merkelig ting å hevde om en mann som fikk ni barn. Han var også en barnslig skøyer som la klebrige søtsaker på stolene til gjestene i sin datters bryllup, omtalte en skipsskatt som skitskatten, startet puterkrig i parlamentet og klarte å gjøre signeringen av kong Charles' dødsdom til en blekkrig. Som Mark Steel sa; "a military genius with a mental age of six!"

Cromwell hadde også sine mer voksne - men ikke desto mindre fascinerende - utsagn og handlinger. Blant annet er han kreditert for å ha oppfunnet uttrykket "warts and all", da han nektet å betale for et portrett han mente var alt for forskjønnende og lite naturtro. Av sannsynligvis lignende grunner grep han først inn og tok militær-diktatorisk makt over Samveldet da parlamentet ved flere anledninger hadde vist radikale tendenser (først i teokratisk retning og siden venstrevridd). Selv om Cromwell var tilbudt stillingen som monark ved en anledning (og som Lord Protector var "king in all but name") avslo ham, med unntak av den franske "tronen". Parlamentets plan under den første borgerkrigen var å beholde Charles I i et konstitusjonelt monarki, men da kong Charles nektet å samarbeide, ble han halshugd 30. januar 1649 ved slutten av den andre borgerkrigen. Da Charles II nektet å samarbeide på samme vis, endte tredje borgerkrig med at han flyktet til Frankrike. "I tell you we will cut off his head with the crown upon it" er et berømt Cromwell-sitat fra kong Charles' rettsak; henrettelsen omtalte han som "cruel necessity". Andre gullkorn fra diktatormunn inkluderer "I had rather have plain russet-coated captain that knows what he fights for, and loves what he knows, than that which you call a gentleman and is nothing more" (om å basere militære forfremmelser på meritter heller enn familie), "the people would be just as noisy if they were going to see me hanged" (selvironisering over en jublende folkemasse) og "I beseech you, in the bowels of Christ, think it possible you may be mistaken" (brev til Church of Scotland).

Cromwells militære karriere var noe for seg selv ettersom han ikke hadde noen militær erfaring før borgerkrigen da han i en alder av over førti år opprettet på eget initiativ en kavalerienhet som fikk navnet "Ironsides" ("Jernbukene") etter prins Ruperts kallenavn på Cromwell ("Old Ironside") etter nederlaget ved Marston Moor (selv om virkeligheten kan være at Cromwell fikk kallenavnet etter kavaleriet sitt). Han steg fort i gradene takket være sitt militære geni (f.eks. å hurtig regruppere kavaleriet og angripe på nytt etter å ha brutt infanterilinjer før fienden fikk sjansen til det samme, i stedet for å ri rundt og hugge ned fotsoldater i opptil en time slik kavalierene kunne gjøre), sine organisatoriske evner (se "plain russet-coated captain"-sitatet over) og lederskap/idealer (om det bare var fordi han og Attila var kompetente krigere - eller om de var det vi i dag kaller "karismatiske ledere" - kunne ikke POL1000-professoren min svare på) og var i løpet av tredje borgerkrig Lord General (øverstkommandere for New Model Army) og med hærens lojalitet på et vis de facto militærdiktator selv før Protektoratet.

I tillegg til parlamentets [demokratiets] utvidede makt som selv ikke Charles II kunne skru tilbake da han ble konge, bidro seire i krig over datidens stormakter - Nederlandene (ytterligere to kriger skjedde under Charles II)  og Spania (allerede slått en gang av Elizabeth I og Francis Drake) - og en uformell tilbakeinvitasjon til jødene (på grunn av noen greier om Jesus tilbakekomst) og deres økonomiske styrke (ok, så var det en pragmatisk grunn og) som flyttet til England fra... ja, nettopp... svekket stormaktenes posisjon og lot England og (deres allierte i krigen mot Spania:) Frankrike vokse frem som de nye stormaktene.

Cromwell døde som sagt for 350 år siden, 3. september 1658. Hans eldste levende sønn Richard overtok som Lord Protector, men hadde ingen særlig innflytelse over verken hæren eller parlamentet, og abdiserte allerede i mai 1659. General George Monck hadde et slags lederskap frem til Charles II ble invitert tilbake og gjennopprettet monarkiet i 1660. Kong Charles gikk i gang med å arrestere, dømme og straffe flere av sin fars mordere, og lot seg ikke stoppe av det faktum at enkelte av dem var døde. Likene av Oliver Cromwell, John Bradshaw og Henry Ireton ble (ikke tilfeldig) 30. januar 1661 fjernet fra hvilestedene i Westminster Abbey, "hengt i kjetting" og halshogd. Kroppene deres ble kastet i et hull og hodene deres satt på påler utenfor kirken frem til 1685. Cromwells skalle levde etterhvert sitt eget liv før det i 1960 ble begravd under kapellet på hans gamle skole; Sidney Sussex College.

Charles II fikk kanskje hevn for sin far, men den "Gudegitte" makten han skulle arve ville han aldri noensinne få.

¹) Fra

Hundreårskrigen til 1801 hevdet de britiske statsoverhodene at de også var de rettmessige monarkene av Frankrike. Cromwell aksepterte tittelen 'konge av Frankrike', i motsetning til tilbudet om den engelske tronen.
²) Iherdig innsats fra Mel Brooks, Mike Godwin, David Croft og Jeremy Lloyd har redusert Hitler fra et symbol på den ultimate menneskelige ondskap til en ynkelig vits av en mann; Jesus og Muhammed diskvalifiseres på "kjøtt-og-blod"-argumentet; ingen utenfor Asterix- og DC Comics-universene bruker "Great Caesar's Ghost!"; og hvem er nå denne Scott og hvorfor er han stor? Pluss at Oliver faktisk het Crom-well; hvor mye mer macho kan det bli?

He's been Watching the Sky

(Soundtracket til denne posten er Saxons The Eagle has Landed. Jeg er klar over at bare fra samme album hadde kanskje sangen Watching the Sky passet bedre rent temamessig, for å ikke nevne all space rock, avant-garde metal og filk som sikkert omhandler romvesener og konspirasjoner. The Eagle... var dog det første jeg tenkte på da jeg leste den aktuelle saken, og melodien jeg ønsket å la meg inspirere av når jeg nå skal la satire og essays ligge og prøve meg på ordentlig kontrafaktisk historisk litteratur.)

For tredje gang skulle en stolt ørn lande der kun ørner våger å lande. Mye fjernere enn et rede på en alpetopp, hvor selv feige gribber kunne fly for å gjemme seg. Nei, dette var en reise over himmelen og forbi; langs en lufttom stjernehvelving skulle mektige vinger ri solvindene til en helt annen verden som alltid har vært oss så nær og frem til nylig allikevel så fjern. Fire ørnunger hadde allerede klekket seg ut av et skall av stål og gass på månens overflate. Apollo 14 hadde med seg to nye egg; Alan... og meg. Nummer fem og nummer seks.

For å trekke fuglemetaforen litt lengre, skalv jeg som en ribbet kylling. Dette første gangen jeg forlot vår hjemmekoselige atmosfære, og jeg vet ikke om jeg er særlig keen på å gjenta turen. Alan derimot hadde næret seg godt på NASAs plomme. Han var den første amerikanske mann i rommet, og hadde sikkert vært første offisielle menneske også hadde ikke russerne klart for en gangs skyld å holde en kosmonaut unna døden og dinkene. Arvelig "belastet", vil jeg anta; han nedstammer jo tross alt fra en av passasjerene på Mayflower.

Ørnen har landet, og to ferske ørnunger spør hverandre det store spørsmålet; hva pokker skal vi slå i hjel ni timer med i denne stenørkenen? Det snakkes stadig om prøver av månestøv som skal bringes med hjem for forskning og analyser, men hvem tror vel på den offisielle versjonen? Sannheten var nok at vi kun ønsket å irritere russerne.

Først da jeg nevner at jeg heller burde brukt tiden på ta grønnkortet enn å sture her på månen, tør Alan å nevne at han tok med seg golfsettet sitt og foreslår at vi slår et par baller sammen. Vi la merke til et par skilt som viste vei til en lokal golfbane med både bar og driving-range. På spaserturen dit var jeg bekymret over at vi ikke hadde noen penger i lunar valuta på oss, men da vi kom frem var innehaveren så oppspilt over at vi valgte å beære akkurat hans klubb med vårt tellusianske nærvær at han ikke bare tilbød oss fri banetilgang og åpen bar, men også seg selv som guide og golflærer.

Alas, du må tilgi meg, for jeg ser på dine hevede øyenbryn og vantro mine at jeg nok en gang har latt meg rive med av denne historien. Jeg burde nok utvist samme sunne skepsis som deg med en gang jeg kom over en golfklubb på månen, men jeg syntes der og da at det var surrealistisk nok at jeg var på månen, så hvorfor ikke en golfklubb? Det ble heller ikke bedre at jeg tenkte det var best å gjøre det samme Alan, som så ut til å være vant til kontaktsøkende månemenn. Har man vært såpass lenge i NASA som ham skjønner man kanskje når det er best å bare spille med.

Vel, verten vår forklarte at golfspillet for dagen var egentlig slutt nå, og at patronene hans hadde enten dratt hjem eller befant seg i baren. Mer lystne på å være sosiale enn sportslige bestemte Alan og jeg oss for å bare slå et par baller på driving-rangen; jeg slo en og han slo to. Alans siste fløy mil etter mil etter mil mot horisonten. Verten roste ham og sa at det var veldig imponerende til en førstegangspiller på denne banen å være. Vi menneskene lo litt og unnskyldte oss spøkefullt med Tellus' kraftige gravitasjon.

I baren ble vi spurt om hvem av oss som var den utpekte sjåføren. Jeg tittet spørrende bort på Alan, da sjokket endelig begynte å gå over og jeg ble litt mer usikker på hele situasjonen. Alan svarte profesjonelt at man drakk ikke i tjeneste hos NASA, pluss at vi begge - pluss stakkars tredjemann Stuart - trengtes for å styre farkosten vår. Bartenderen undret seg over dette, og av hans påfølgende spørsmål forsto jeg det slik at i den lunare kulturen var romfart like avansert som bilkjøring hjemme på Tellus. Kanskje derfor månemennene ikke var like sjokkerte over oss som vi burde være over dem.

Jeg trengte uannsett noe sterkt, og håpet Alan overså at jeg bestilte noe som jeg ble fortalt først helt nede på molekylært nivå skilte seg fra ravnsvart og kruttsterk jordisk kaffe. Om han la merke til det, sa han i hvert fall ingenting før han ble lokket med på et slag biljard. Jeg ble sittende å stirre i koppen min og forsøkte å holde meg såpass fattet at jeg ikke begynte å knuse hjelmen min mot bardisken. Ganske snart var koppen tom, og vesenet personen på krakken ved siden av meg bestilte en ny kaffe til meg og innledet en samtale:

"Tellusiansk?"

"Jepp."

"Av den dominerende arten?"

"Håper da det."

Jeg smilte til det siste spørsmålet. Tre av øyestilkene hans kom nærmere og myste gjennom visiret på hjelmen min.

"Jeg ser at du ikke er muldvarp, så jeg antar du er en krokodille. Selv om du har veldig liten nese til krokodille å være."

På en måte var det flatterende å høre at man ligner mer på en krokodille enn en muldvarp, selv om det var enda bedre å høre at man ikke var så krokodilsk av seg. Jeg lurte dog på hva som fikk min drikkebror til å tro at smaløynede gnomer og sleipe soltilbedere var de to dominerende artene på jorden.

"Du har helt rett i det første, og nesen min er nok så liten fordi jeg ikke er en krokodille heller."

"Beklager, men du sa du tilhørte en dominerende art. Du ser faktisk mer ut som et lam. Når jeg tenker meg om holder ikke krokodillene dere og elefantene som husdyr, men lever i en slags anstrengt symbiose med dere; selv om de har påvirket dere meget annser de seg visst ikke som overlegne. Det er muldvarpene som har temmet og hevder de er over for eksempel ulvene."

Jeg trodde først han med ulver mente hunder, men alle mennesker har da dominert hundene.

"Jeg lurer på om vi snakker litt forbi hverandre her. Hvis du kan forklare meg hva du legger i disse begrepene, kanskje jeg forstår mer av din oppfatning av jordisk politikk. Med ulver mener du hunder?"

"De loppebefengte siklende pelskledde rovdyrene som er enda lenger ned i hiarkiet? Nei, de er hårløse aper som alle de andre dominerende artene, de kan være gule som muldvarpene eller bleke som deg og krokodillene. Den gule underarten invaderte for en stund siden muldvarpenes land. Muldvarpene temmet dem og brukte dem til å dominere store deler av deres verden med. Tapre krigere og jegere i flokk, og veldig flinke sammen med... hester det heter, ikke sant?"

Ulvene hans var faen meg kosakker og mongoler.

"Jeg tror det er hunnere du tenker på."

"Det var kallenavnet på et flott eksemplar av arten. Attila var det egentlige navnet, så du har nok rett. Hva tenker jeg på; selvsagt har jordboeren rett i slike ting."

Han gliste mot meg, og ønsket nok å få flere misforståelser oppklart.

"Hvis disse muldvarpene ligner på hunnerne; små, gule, skjeve øyne og en av de tidligste kulturene våre; det er nok kinesere."

Han nikket.

"Hva mener du så med krokodiller?"

"Store neser; vil helst være i fred; var de første til å innse at deres (og vår) verden eksisterer kun takket være solen, og tilber den som den eneste sanne Gud; den eneste avbildningen de tillater av den er en blå stjerne og de kaller den Aton eller YHWH eller noe slikt."

Moses var opprinnelig en egyptisk farao? Kjekt å vite. Jeg begynner å lure på om månemennene drev ordentlig historieskriving, biologi og astronomi mens vi fremdeles bodde i trær.

"Det høres ut som jøder. Og disse husdyrene deres... elefanter og lam?"

"Elefantene har store neser de og, og liker litt pomp og luskus når de kan få det. De var en gang umulig å se forskjell på de og kro... unnskyld; jødene bortsett fra religionen. Mange jøder har i dag blitt bleke, akkurat som dere lam. Våre forskere trodde først dere var husdyr fordi begge artene adopterte den jødiske religionen."

"Men vi har litt andre symboler for solen. La meg gjette; et bilde av deres verden og et gammelt torturredskap?"

Han nikket.

"Muslimer og kristne. Men alle disse er samme art; alle oss hårløse aper er til og med samme underart, vi bare ser veldig annerledes ut..."

Jeg kjente et par tårer presse på.

"... altfor ofte og lenge har vi selv blitt lurt av det, og behandlet hverandre som dyr. Som om det skulle være en forbedring, er det nå på grunnlag av ideologi og ikke rase vi truer med å utrydde oss selv."

"Ja, dere har krig dere og. Da våre forfedre først la merke til sivilisasjon nede på Tellus, trodde enkelte det var engler som skulle vise oss hvordan vi skulle oppnå fullkommenhet. Men det ser ut til bevissthet fører til djævelskap uansett hvor den oppstår."

Jeg ble i et litt bedre humør da månemannen der fikk meg på en tåpelig tanke om at paven skulle lure på om romvesener hadde opplevd syndefallet eller ikke. Den tanken var selvsagt ikke like tåpelig som jeg føler meg nå.

"Vi har nok av konflikter vi og, men de foregår i det skjulte, da vår verden ble bragt sammen av internettet. Det gjorde det lite fristende å føre krig mellom anerkjente statsdannelser."

Jeg visste ikke da hva et 'internett' var for noe, hvilket er like greit ettersom jeg hadde bare kommet til å kødde om at det var oppfunnet av samme mann som gravde månekanalene for å hindre at månen druknet i smeltet is fra polene.

Min samtalepartner unnskyldte seg der da han ble avbrytt av en merkelig innretning i lommen han begynte å snakke i. Jeg har i ettertid forstått at det var en lunar mobiltelefon.Da jeg igjen var alene med kaffen min rykket Alan meg i armen og sa at vi måtte tilbake til Stuart og komme oss hjem til  jorden. Alt dette skjedde uten at det er verdt og nevne, egentlig, og både Alan og meg holdt kjeft ovenfor Stuart om vårt barbesøk; kanskje han også visste om den lunare sivilisasjon? Jeg vet ikke hvorfor Alan var så uberørt av det hele, men jeg drev fremdeles og klamret meg til håpet om at det bare var en drøm eller ondskapsfull spøk.

Begge mine reisekamerater er nå for lengst døde, og det er først nå jeg har fått sjelefreden til å fortelle om våre brødre i himmelen. De er ikke fiendtlige; hadde de vært det hadde deres overlegne teknologi utryddet oss før vi visste hva som hadde skjedd. Hvorfor regjeringen - som jeg vet at vet - holder dette hemmelig er meg en gåte. Ingen av oss - jordboer eller månemann - har kanskje oppnådd nirvana, og kommer neppe til å finne det før vi samarbeider.

Urban Sanctuary's Epos for EU

Vår verdensdel lå i ruiner

da Jean Monnet han sa:

"La oss alle samles,

la oss bygge Europa."

Thatcher var ei tispe,

de Gaulle var en kødd,

men de kunne ikke stoppe freden

og mange færre har dødd.

Man slet og man strevde

og bygde Europa opp,

men ego-land som Norge

sa hele tiden "Stopp!"

Dette diktet ble skrevet i gruppe (andre verset *host* er hovedsaklig mitt) på Europeisk Ungdoms Sommerleir, som dessverre var over for et par dager siden. Foruten gruppefremføringer var det mye moro med klatring, debattskolering, foredrag og sosialt samvær.

Selv om bilder finnes, er det heldigvis ingen video- eller lydopptak fra Idol, som inneholdt en litt vel engasjert Kannonsang, en tysk drapsballade, en lite subtil fremføring av You say it best (when you say nothing at all) og en rørende omskriving av Tir'na Noir.

Oppdatering/korreksjon: Jeg skrev tredje verset? Jeg mente sevsagt det miderste verset. I begynnelsen av dikteprossesen nevnte en av mine med medpoeter Tatcher og de Gaulles EU-motstand, og jeg skjønte at jeg ønsket å ha med de to første linjene i det verset. Jeg turte riktignok ikke å foreslå det høyt før jeg hadde tenkt etter en god stund på noe på enten -ispe eller -ødd.

Historieløst indeed!

AntiJihad Norge har lagt ut enda en post som jeg ikke kan la forbli umotsagt. Siden mye av det dreier seg om nøytral historie og ikke deres vanlige dumbfuckery (selv om det er nok av den) kunne jeg kanskje kommentert på selve bloggen deres, men jeg har en mistanke om at de har gått inn for å preke kun for koret og vil slette uvelkomne synspunkt.

Utgangspunktet for posten Historieløs frykt er et litt defatistisk forsvar av datalagrinsdirektivet, P.A.T.R.I.O.T. Act og lignende tiltak i krigen mot terror, spesielt den nye svenske overvåkingsloven¹. Argumentet er at selv om disse tiltakene kan skape et paranoid overvåkningsamfunn, kan det aldri bli like ille som Islam og trekker frem flere eksempler fra historien hvor folk har trodd Islam kunne bli en velsignelse, men endte opp som en større forbannelse enn den opprinnelige trusselen.

Eksemplet som først fikk meg til å reagere var paven som avslo en allianse med Dsjengis Khan mot muslimene fordi han mente mongolene var den største truslen. En ting er at det ikke var i Storkhanens natur å kreve noe mindre enn overgivelse og underkastelse², en annen ting at dette er en enda galere gjenfortelling av legenden om prestekongen Johannes enn den opprinnelige myten: før mongolene kom til Øst-Europa, var europerene kun klar over noen fjerne kriger i øst som gjorde at muslimene måtte nedprioritere krigene i vest, og antok at det var armeene til den mytiske asiatiske kristne prestekongen Johannes som kom til sine vestlige trosbrødres unnsetning. Dette var selvsagt mongolske stammer (både før og etter Djengis Khans forening av det mongolske folk), og brevene "fra prestekongen Johannes" paven mottok  var mest sannsynlig falsknerier sendt fra Europa et sted, enten som propaganda eller å oppmuntre og gi håp til korsfarerne.

AntiJihad Norge nevner også at mongolene til slutt konverterte til Islam, hvilket er sant når det gjelder den øst-europeiske Gylne Horde (ikke overaskende forfedrene til Charles Bronson) etter Storkhanatets fall. At en stor del av imperiets innbyggere fra begynnelsen av var muslimske tyrkere er heller ikke særlig rart, da den eneste religiøse undertrykkelsen under mongolene var forbud mot halal-slakting av hensyn til dyrene (og Dsjengis Khans opprinnelige plan var visstnok å slakte ned samtlige mennesker i den delen av Kina han klarte å erobre; i sannhet den første øko-krigeren). Kalifatet ble riktignok litt irritert over det, og jeg vet ikke om forbudet også ville gjaldt kosher-slakting. På den annen side trengte ikke Dsjengis Khan å holde seg inne med jødene; han hadde allerede Han-kinesere, og beholdte sin sjamanistiske barnetro. Kublai Khan på sin side - som sagt i TV-serien Det var en gang et menneske - "tilba alle de store gudene; Buddha, Allah og Jesus".

Som en advarsel nevner AntiJihad Norge at Islam består mens det mongolske imperium gikk under. De glemmer helt at imperiets sivile sider var både inspirert og sikkert også administrert av kinesere, som - med mindre man er pirkete og hevder at det er Taiwan og ikke Folkerepublikken som er Qin-Shi Huangs arvtagere - nå er på vei til å bli verdens nye supermakt.

De siterer også en anonym anti-islamist kalt Mortran som hevder at islamisme er verre enn både nazisme og kommunisme, da ingen blir ansett som en av de to fra fødselen av eller blir drept hvis man hopper av. Tvedter'n er uenig og hevder alle er født med den kjærligheten til sin egen rase som gjør en nazistisk (jøde-bolsjevikene bare hjernevasker den vekk), og jeg tror man risikerte mer enn beslaglegging av varer over kvoten hvis man forsøkte å ta seg over Berlinmuren fra feil side.

Det som har irritert meg over lang tid med AntiJihad Norges skriverier er forsøket på fremstille Tyrkia som det gamle øst-romerske riket som blir undertrykt av islamistiske ottomaner, og overser glatt kemalismens harde linje til religion, som ofte går over styr (f.eks. forbudet mot religiøse hodeplagg, behandlig av kurderne). Selv om det er noe suspekt over Tyrkias benektelse av at det var et folkemord, ser det ut som selv mainstream media enkelte ganger har glemt at det har skjedd en helt ny statsdannelse i Asia Minor siden slakten av armenerne. Å anklage Republikk Tyrkia for det er like meningsløst som å holde Forbundsrepublikken Tyskland ansvarlig for Holocaust. Det har riktignok også vært krøll i ettertid, men da det ofte har involvert seperatister og gresk militærjunta, er det ikke like lett å legge skylden et bestemt sted. Det tyrkiske militæret anklages for å forstyrre demokratiet (eller var det ochlokratiet?) da de flere ganger har gått til statskupp og nå ønsker å avsette regjeringspartiet AKP. Disse anklagene ville vært lettere å ta seriøst, hadde ikke militæret alltid gitt makten fra seg etter en tid, og for øyeblikket jobber med juridiske - ikke militære - metoder å avsette regjeringen på. At AKP på er omtrent like skumle som KrF får være en annen sak.

På et vis kan man si at Tyrkia - sammen med Israel - faktisk kjører en passe hard linje ovenfor trusler mot deres eksistensgrunnlag, i motsetning til Frankrike. Ikke overaskende hevder nazistene³ at zionister var en drivende makt i Young Turks, og det var de  som sto bak massakrene på armenerne, og at Israel støtter tyrkernes benektelse av at det var et folkemord fordi de selv ønsker å monopolisere lidelse gjennom Holocaust. Hvis vi ser bort fra litt feil om tidspunktet for sultanatets fall og mulige ombyttinger av portrett, er det (bortsett fra de konspiratoriske delene) forsåvidt riktig, men ungtyrken besto av flere enn kemalistene, og deres eneste fellestrekk var ofte kun et ønske om en eller annen forandring.

Ofte har jeg tenkt på om Libanon, Tyrkia og Israel burde gå i union for å kunne kjøre en hardere linje med å fremme demokrati og sekularisme i Midtøsten. Statsoverhodet kan være president eller ikke-arvelig sultan, men førstemann må uansett skifte navn til Dsjengis Cohen....

¹) Om akkurat det temaet har jeg ikke klart å gjøre meg opp en mening.  Formelt gir ikke datalagringsdirektivet myndighetene rett til å "åpne posten din", bare "lese adressene utenpå konvolutten", for å si det slik. Jeg mener allikevel at retten til privatliv kan bli truet om noen sniker seg til litt ekstra vigilanse; om "har du ikke noe å skjule har du ingenting å frykte" sier jeg "onani er lovlig, men du foretrekker vel å gjøre det i det skjulte?" Sammenligninger med Nittenåttifire synes jeg forresten er - dog fra en litteraturkritisk, ikke samfunnsmessig vinkel - litt tåpelige: den store truslen slik jeg forsto det var ikke overvåkning, men hjernevask; et område den norske enhetsskolen utmerker seg i.

²) Dsjengis Khans mål var verdensherredømme, ikke fred. Forresten dask til artikkelforfatterne i Pondus 07-2008; Dsjengis Khan VAR misfornøyd med alt han ikke erobret. Og ytterlige en dask fordi Dsjengis Khan faktisk var mild mot de som overga seg da de hadde sjansen... hvilket burde vært en god grunn for paven å alliere/overgi seg.

³) OBS: Jeg kunne ikke integrere denne linken på sedvanlig vis, da jeg er nødt til å advare mot sterke bilder.