Bloggurat

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

På denne dag – 3. september – for…

… 1708 år siden: San Marino blir grunnlagt. Helt frem til i dag har det overlevd som selvstendig stat, mest fordi ingen har brydd seg.

… 749 år siden: Det mongolske imperiet erfarer sitt første definitive nederlag mot egyptiske mamelukkener ved Ain Jalut. At slaget sto innenfor grensene til dagens Israel burde gi et hint om hvor mektig det mongolske imperiet var.

… 363 år siden: James Graham – skotsk adelsmann og rojalistisk krigshelt – stikker av til Norge.

… 360 år siden: Oliver Cromwell når den irske byen Drogheda på sin yndlingsdato, hvilket burde love godt for ham. Irene er ikke uventet uenige.

… 359 år siden: Cromwell slår de rojalistiske skottene ledet av Lieutenant General David Leslie ved Dunbar.

… 358 år siden: Cromwell slår igjen skottene og rojalistene ved Worcester. Charles II tar endelig hintet og stikker av til Frankrike.

… 351 år siden: Cromwell dør, ironisk nok. Både på grunn av dødsdagen og Cromwells eget forhold til denne datoen, er den kjent som Cromwell Day.

… 343 år siden: The Royal Exchange brenner ned i “Bybrannen i London”. Ryktene om at bakeren Thomas Farriner var en protektorat-vennlig terrorist som startet brannen som en symbolsk protest mot gjeninnførelse av kongedømmet er hverken bekreftet, avkreftet eller eksisterende.

… for 226 år siden: USA og Storbritannia undertegner Parisavtalen og gjør formelt slutt på den amerikanske uavhengighetskrigen.

… for 171 år siden: Slaven og senere slaverimotstander Frederick Douglass stikker av til New York.

… for 95 år siden: Fyrste William av Albania stikker av etter kun seks måneder som monark.

… 86 år siden: Mort Walker blir født. Hilarity ensues.

… for 70 år siden: Frankrike, Storbritannia, New Zealand og Australia erklærer Tyskland krig etter sistenevntes angrep på Polen. Forresten har navnene Drogheda og Dresden de to første bokstavene til felles, tolk det som du vil.

… for 62 år siden: Kjell Magne Bondevik – sterkt religiøst statsoverhode – blir født. Det kan umulig være en tilfeldighet.

… for 44 år siden: Carlos Irwin Estévez blir født. Det er neppe under det navnet du har hørt om ham.

… for 38 siden: Qatar blir en uavhengig stat. Det er fremdeles ingen som bryr seg.

… for 14 år siden: eBay lanseres.

… for 5 år siden: Gisseldramaet i Beslan tar slutt.

… for 1 år siden: Amerikansk rekordholder i “antall kampflyvninger mot Luftwaffe” dør. Hvit heks forhekser Cromwell Day i raseri over at noen kan feire en mann som indirekte drepte flere av datidens paganister ved å se bort fra “Witchfinder General” Matthew Hopkins sine bedrifter. At “Heksemester” Kevin Carlyon ikke har forstått det enkle faktum at Hopkins faktisk utnyttet det at alle autoriteter var altfor opptatt med borgerkrig til å bry seg om aktivitetene hans, er ikke så rart når man tenker på at selv andre wiccaer synes Carlyon er teit. Did anyone say “Curse of Cromwell”?

“Jeg er ikke antisemittisk, men…

… støtter utryddelse av jødene!”

Etter at Aftonbladet trykket en artikkel av Donald Boström som anklaget det israelske forsvaret for å stjele organer fra døde palestinere, har den israelske regjeringen kommet med anklager om antisemittisme mot Sverige, med et ekstra stikk imot Norges feiring av Hamsun fra Avidgor Lieberman. Ikke uventet har det her hjemme ført til de vanlige utsagnene om at antizionisme ikke er det samme som antisemittisme og at å hyle opp om antisemittisme for hver minste kritikk vil til slutt hule ut begrepet og gjøre det meningsløst. Selv har jeg hørt så uendelig mye kritikk av Israel enten starte med eller bli etterfulgt av “det er ikke antisemittisk å kritisere Israel” uten at noen har nevnt jødehat – en gang har jeg til og med hørt det etter å ha snakket om antisemittisme uten å nevne Israel – at jeg synes det etterhvert begynner å like uthulet som “jeg er ikke rasist, men…” – hører man noe som starter med det vet man at det som kommer vil være rasistisk.

 Og Marver lurer på hvorfor de kaller oss antisemitter? Tatt fra den nå stengte diskusjonen fra denne artikkelen (trykk på bildet for større versjon)

Selv om kanskje allerede har forstått at poenget med denne posten er å peke på den iboende antisemittismen i mye av kritikk av Israel, vil jeg gjøre det klart at jeg fremdeles anerkjenner et skille mellom “ekte jødehat” og anti-zionisme. Det er fordi det skumle med den moderne anti-zionismen er nettopp det at dens tilhengere ikke ser ut til å innse hva slags røtter og implikasjoner det har, og hvilke krefter det støtter med sine ord og handlinger. Ubevist antisemittisme, rett og slett.

Jeg skjønner nå hvorfor så mange ikke så forskjell på konkuransen dette bildet ble hentet fra og den iranske orginalen. Poe’s Law in action.

Saken som fikk ting til å koke denne gangen handler om jøder som drakk blodet fra små barn… OK, egentlig ikke, men en person – spesielt en kulturredaktør – burde klare å se parallellene, eller i det minste kjenne til de gamle ryktene. I stedet får vi den gamle visen om at Israel syter eller – på tross av at selve premisset i tillegg til å være konspiratorisk er motbevist og Boström selv innrømmer at han aldri har hatt bevis – mener at det burde settes i gang etterforskning, ofte med den begrunnelse at Israels krav om sensur er tegn på at noe må det være som får Israel til å reagere slik.

Noen må ha det inn med teskje.

Når det gjelder forsøket på sensur, er jeg enig i det Eirik “Kapitalismus” Løkke i at Israel – det eneste demokratiet i Midtøsten – burde være klar over at Sverige har fri presse og ikke kommer til å beklage det. Nettopp av den grunn spurte ikke Benjamin Netanyahu etter “an apology, we're asking for their condemnation,”. Med andre ord; Netanyahu sa aldri “vi krever at dere straffeforfølger Aftonbladets redaksjon”, men “siden dere faktisk har fri presse, betyr det at dere ikke er enige i det tullet Aftonbladet trykte, ikke sant?”. Men selv noe så enkelt som dette mener Sveriges utenriksminister Carl Bildt er å gå på akkord med ytringsfriheten – på tross av helt andre holdninger under karikaturstriden – og serverer standard hult vås om at den svenske regjeringen er veldig mot jødehat, Israel, politikk, religion og sånt. Sveriges ambassadør i Tel Aviv som ikke var snau med å gi israelerne det de ønsket fikk ganske kjapt fjernet sitt brev fra ambassadens hjemmesider, mens Sveriges justiskansler mener Israels forespørsel er godt innenfor svensk lov. Dette burde være nok til å vise at konflikten ikke dreier seg om et prinsippfast Sverige versus et Israel med urimelige krav. At en klok og fornuftig kar som Løkke avfeier denne saken som nettopp det – han omtaler for eksempel selve blod-anklagen kun som “noe den israelske regjering ikke liker” – gjør ham til et interresant tilfelle jeg vil komme tilbake senere.

Aksel skjønner tydligvis ikke at Aftonbladet like gjerne kunne anklaget jødene for å drepe Jesus.

Jeg må riktignok innrømme at det virker som det er å dra inn den norske feiringen av Hamsun som Løkke virkelig synes er syt fra Israel, en oppfatning han deler med mer overbeviste Israelvenner som Aksel “frydonomics” Fridstrøm og Halvor Sevatdal. På overflaten kan det virke greit; “ja, den store forfatteren vår hadde dessverre noen negative sider, get over it!”, men hvis man tenker litt kommer man nok på at for jøder var nazister mer en noen som tilfeldigvis var på feil side under krigen. Og ja, jeg mener “tilfeldigvis”; her argumenteres det for at Max Manus ville sloss på tysk side hadde bare britene vært litt tidligere ute, og det burde være hevet over enhver tvil at det i hvert fall hadde stemt i tilfellet Erik Gjems-Onstad (Gunnar “Kjartan” Sønsteby virker dog som en rimelig overbevist anti-nazist). Hamsun og Vidkun Quisling huskes som svikere på tross av at termen “nazist” betyr at man kanskje er litt vel mye begeistret for landet sitt. De få nordmenn som er motstandere av Hamsun-hyllester tar et aktivt anti-nazistisk synspunkt, ikke et nasjonalistisk et, og – ærlig talt – å hjelpe Ukraina i hungersnød og å være Senterpartiets største (og eneste) forsvarminister må da være bedre enn å vinne en litteraturpris. For Norge ville ikke det Tredje Rikets eventuelle seier være noen stor ulykke sammenlignet med skjebnen til nettopp jødene; for jødene betydde nazismen død, utslettelse og utryddelse. Og selv om det vi vil omtale som nasjonal-sosialisme kanskje er så godt som død og begravet, har den intenderte, bevisste antisemittismen overlevd nazismen, slik den er eldre enn nazismen.

Nettopp derfor er det ikke rart at jøder – i hvert fall ikke-norske jøder – kan få ekle assossiasjoner av feiring av en nazist, spesielt med tanke på at Israel er omgitt av naboer som gjerne har som uttalt mål å utslette Israel. Ikke sjeldent kan man lese kommentarer som “jødene tror at på grunn av Holocaust er de fritatt for kritikk”, som forbindelse med at Avidgor Lieberman har sagt at bildet over skulle henges opp i alle israelske ambassader. Israel kan riktignok sies å bruke Holocaust aktivt; ikke for sympati, men som empiri. Når vi her i Europa hører “jo-ho, vi har lov til det så, fordi dere prøvde å utrydde oss, slemminger,” burde vi kanskje heller oppfatte “vel, husker dere da dere prøvde å utrydde oss, og før det da dere bare var generellt ugreie, og før det da dere torturerte oss for å finne ut om vi var ærlige om religionen vår, og før det da dere tvangskonverte oss til å begynne med, og før det da dere jaget oss vekk, og før det da dere anklaget oss for å drepe og spise barn, og før det da dere puttet oss i gettoer? Jo, du forstår at de nye naboene våre har lissom overtatt den greia”. Og her kommer vi virkelig inn på hvorfor kritikk av Israel kan ha en antisemittisk effekt, selv om det ikke er intendert slik; når man rett og slett sier at Israel ikke skal forsvare seg, er det selvsagt at man støtter Israels fiender. Og ikke kom her å si “selvsagt har Israel rett til å forsvare seg, men måten de gjør det på er uakseptabel/de må være proposjonale”; en ting er at man allerede har forlatt den virkeligheten med mindre man kan konkretisere hva som ville vært akseptabelt eller hva man mener med proposjonalt. En annen ting er at Israel er så tilbakeholdne at det er latterlig. Under Cast Lead døde 1 300 gazanere ut av 1,4 millioner innbyggere på Gaza-stripen, ved Dresden døde det 25 000 – 35 000 ut av 642 000 innbyggere pluss opptil 200 000 flyktninger. La oss for enkelhets skyld si at tallene er 1 500 av 1,5 millioner og 30 000 av 750 000. Bare i rene tall var altså Dresden 20 ganger verre. Regner vi med at det var dobbelt så mange i Gaza, er vi oppe i 40 ganger så ille. Og Cast Lead var spredt utover tre uker, skjedde Dresden på tre dager. Selv om debatten fremdeles går om hvorvidt Dresden var nødvendig eller en krigsforbrytelse, er å omtale det som folkemord forbeholdt holocaust-benektere. Den “åpenbare grusomheten” på Gaza derimot skal liksom bevise at jødene ikke har lært noe av Holocaust og nå driver de selv med folkemord. Hvis dette skal forestille folkemord, må jeg si meg enig; jødene har ikke lært noe av Holocaust. Med slike evner i dreping er det ikke rart Jesus kom tilbake etter tre dager.

Dette kartet beviser Israels Lebensrum-politikk på samme måte som dette beviser at polske provokasjoner startet WWII.

Som dere ser gjelder det visst forskjellige regler for jøder. Storbritannia kan øyensynlig blande seg inn i saker på kontinentet og bli anerkjent for å ha bekjempet et ondskapsfullt regime. Israel kan knapt forsvare seg selv uten å bli sammenlignet med det samme regimet.  Bygge mur for å stanse selvmordsbombere? Det er apaltheid apartheid. Derfor skal Israel boikottes. Israel skal boikottes økonomisk, kulturelt, akademisk og diplomatisk, mens det skal investeres i Turkmenistan, vi klarte ikke engang å holde kongen borte fra OL i Beijing og Jonas Gahr-Støre deltok på Durban II. Norge gir u-hjelp til palestinerne vi ikke kan være helt sikker på hva går til, men frivillig sektor rettet mot Israel blir forsøkt kvelt. Egypt holder grensen mot Gaza like stengt som Israel, men det er påfallende stille angående det. Bloggen Norway, Israel and the Jews er full av eksempler på at det tydligvis er andre regler som gjelder for Israel og jødene.

Det som kanskje mest av alt kjennetegner det jødiske folk er den jødiske religionen. At den da blir flittig brukt i kritikk av Israel burde være signal nok om at hvis det ikke er regelrett jødehat ute å går, i hvert fall [ubeviste?] undertoner av det og en god del fordommer og ignoranser. For eksempel hører jeg ofte at “de tror de har rett på landet bare på grunn av den boken deres”. Vel, en ting er at de orginale zionistene var ganske så sekulære av seg, dagens Israel er også ganske sekulært sammenlignet med sine naboer. Israelere som faktisk bruker religion som begrunnelse for ekspansjon er et mindretall ekstremt religiøse settlere, som for alt jeg vet kan være et mindretall sammenlignet med de sekulære ekstremt nasjonalistiske settlerne. Uttrykket “øye for øye, tann for tann” blir brukt med en sarkastisk vri som “moar liek ten eyes for an eye, amirite?” for å spille på det totalt meningsløse argumentet om proposjonalitet. I tillegg til at det ikke er en selvfølge at den svake part alltid har rett, er uttrykket tatt ut fra sammenhengen; det handler absolutt ikke om hevn, men om erstatningsrett. Uttrykket “Guds utvalgte folk” blir hevdet å være grunnen til jødisk arroganse og rasisme, på tross av 613 bevis på at det faktisk betyr at Gud setter ekstra strenge krav til jødene. Toppen av anti-judaisme er det – ikke uventet – Jostein  Gaarder som står for (selv om han har gjort seg skyldig i samtlige andre og); i sin beryktede kronikk skrev han at fariseerne drev sionistisk terror og perverterte sin egen religion ved å – hold deg fast nå – faktisk holde på den på tross av en tilfeldig snekker som snakket om kjærlighet og ble guddom i en ny religion. Selv Ann Coulter klarte å holde begrepene “jødedom” og “kristendom” rett i munnen da hun snakket om å “prefeksjonere” jødene.

Inspirert av Tankekorset har jeg og bestemt meg for å legge til en sang i hvert innlegg. I motsetning til ham har jeg – påvirket av diverse “emosjonelle” blogger – ment det som et slags tematisk soundtrack.

Hva kalles det når man sover for lite, drikker for lite kaffe, røyker for mye, hører på for mange foredrag, møter hyggelige internasjonale gjester og driter seg ut med et dårlig innøvd sangnummer foran Heidi Nordby Lunde og Frank Aarebrot?

[Svar: Europeisk Ungdoms sommerleir 2009]

Jepp, da har den tiden av sommeren igjen kommet og gått. I år gikk turen til Tvedestrand, Aust-Agder og Risøy Folkehøgskole. Med en gang vi kom frem fikk vi den gode nyheten om at det islandske Alltinget hadde vedtatt å sende EU-søknad, som kan føre til islandsk EU-medlemskap, som igjen kan føre til et såkalt “Islandsug” for Norges del. En annen milepæl som kan nevnes er at det forferdelige regnværet vi opplevde i løpet av leiren var det kraftigste i omerådet siden målingene startet.

Lenger ut i programmet sto det skoleringer og foredrag med bla. Paal Frisvold (pep-talk fra nyvalgt leder i Europabevegelsen), Boye Bjerkholt (om sin jobb i Europaparlamentet), Jonas Stein Eilertsen og Ingrid Øyvann (om sine opplevelser da de var i Frankrike og drev valgkamp for Eva Joly), Christer Gulbrandsen (debattskolering), Fredrik Mellem (om APs Europapolitikk), Heidi Nordby Lunde (om bruk av sosiale medier i politiske kampanjer) og selveste Frank Aarebrot (om… tja, det meste egentlig… det gjorde meg litt varm om hjertet å høre ham snakke om hvor viktig slaget ved Wien i 1683 var og beklaget seg over at så få vet om det).

Nytt og spennende for dette året var det internasjonale innslaget. Hvor det tidligere har vært en enkelt delegasjon fra kontinentet et sted som gjerne hadde et foredrag om EU-kampen i sine hjemland, var det i år flere “ekte” europeere som deltok på sommerleiren som… ja, nettopp; deltagere. Det ga gode muligheter for å få høre utlendinger synes om Norge, utveksle reise- og turisttips, utforske språklige finurligheter og knytte vennskapsbånd på tvers av landegrensene.

I stedet for fjorårets Idol *grøsse* var leirens sangkonkurranse i år atter kjent under sitt riktige navn; Eurovision Song Contest. For den fulgte jeg opp fra i fjor med anti-krigsvisen Ballad of the Soldier’s Wife av Brecht/Weill og flørting med dommerpanelet (som pussig nok funket bedre enn å true dem på livet). Andre tradisjoner som ble fulgt opp var boy-coverbandet som i år slo til med Backstreet Boys-låten I Want it That Way og selvsagt er Tore Tang en standard ved slike arrangementer. Av de mer orginale innslagene fant vi to unge menn gode spørsmål til Åslaug Haga og en duett mellom organisasjonens to nestledere. Vår kroatiske gjest stjal showet med sexy soul og intelligent tekst, og ikke uventet endte opp som vinner av denne harde konkuransen.

Denne videoen har forøvrig ingenting med sommerleiren å gjøre, utover at jeg kunne finne bare denne ene innspillingen av JEF-hymnen Europe United; sangen vi sang rundt leirbålet.

Gratulerer med 17. mai

17. mai 1992 ble homoseksualitet fjernet fra WHOs liste International Classification of Diseases, noe som fremdeles feires denne dag som International Day Against Homophobia med flagg og tog i et stort felleskap hvor ingen diskrimineres… i hvert fall ikke på seksuelt grunnlag. Spesielt barna er i sentrum i vår lokale feireing av IDAHo, for at de skal lære at homofili ikke er en sykdom. Det er nok heller ikke tilfeldig at Melodi Grand Prix legges så tett opp til IDAHo.

Men det er viktig å være klar over at IDAHo ikke er en dag å vise stolthet over sin legning, men en dag til å bekjempe homofobi på; et problem i største grad fremdeles finnes. Debatten om kunstig befruktning har utviklet seg til påstander om at homofile ikke er like gode omsorgspersoner som heterofile i stedet for å fokusere på det viktige¹. Noen har til og med gått så langt som å hevde at homofile ønsker seg barn for å forgripe seg på dem (de er sikkert hysteriske over barnetogene). De glemmer selvsagt helt at homofile menn foretrekker ordentlige manne-menn, og at den lille gruppen med ekle menn som liker feminime uutviklede smågutter (også kjent som NAMBLA) er absolutt ikke homofile. Fred Phelps får fremdeles gå fritt omking å spre hatet sitt (bortsett fra i Storbritannia da). To abrahamittiske grupper med avikende-men-positive syn på Jesus har begge avikende-men-negative syn på homofile. Robert Mugabe er fremdeles litt sår over en viss “bekreftet ungkar”² som en gang erobret landet Mugabe nå kontrollerer. Og russisk politi slo ned på en homseparade arrangert i forbindelse med nettopp MGP³.

Så kampen er langt fra over. Bruk dagen og gjerne resten av året på å vise at slik intoleranse ikke aksepteres. Veiv det røde,hvite og blå regnbuekorsflagget; friheten og likeverdets symbol. Se på High School Musical, Hannah Montana og annet møl på Disney Channel. Gå på musikalsk teater og gled deg over fabelaktige Alexander Rybak. Pek på statistikk om analsex og latterligjør troen på at AIDS utelukkende rammer homofile. Men for Oscar Wildes skyld; gjør noe!

¹) Vi er vel mange nok som det er, og en god del barn som allerede er født mangler foreldre.

²) At Cecil Rhodes var homofil er ikke akkurat bevist, men kom ann; han aviste en PPP [Philosemitisk Polsk Prinsesse]. Hvor mange flere bevis trenger man egentlig?

³) Rart de ikke foretok en razzia inne på selve Olimpiysky etterpå.

 

Nå tuller jeg fælt, ikke sant? Det er da ikke IDAHo hele Norge går mann av huse for å flagge og feire i dag…… det er bursdagen til Dennis Hopper…

Change; fade to brown!

Etter seieren over John McCain 4. november har nå den første offisielt (det med Warren G. Harding var visstnok bare rykter) svarte amerikanske president endelig tiltrådd. Endelig har han gjort slutt på de to og en halv månedene for lenge med president Georg Dubay Busk. Endelig får vi svar på spørsmålet vi alle har lurt på siden 1972: kan vi kalle det "the White House" når det bor en afro-amerikaner¹ der? YES, WE CAN!

Nå har han riktignok lovet oss forandring, og om han ikke maler bygningen svart må han i hvertfall oppheve røykeforbudet som ble innført av daværende First Lady Hillary Clinton, uansett om han kutter ut røyken eller ikke. Ellers blir det nok pent lite 'change'; dvs. 'change' er det jo hvert åttende år over der (hvis en ser bort i fra Jimmy "One-Term" Carter) da en president kan sitte i max to ganger fire år hver, men på tross av en enorm karisma ser jeg ikke hvordan noen skulle vinne støtten til et helt kontinent (som hverken hadde stemmerett i det aktuelle valget uansett eller kommer til å bli påvirket av hans innenrikspolitikk i nevneverdig grad) bare på å påpeke at dette vil bli hans første periode som president. Partisk media kunne kanskje forklart noe, men både europeisk og amerikansk media har da holdt seg heeelt nøytrale... ikke sant?

For det er nemlig slik at USA ligger til høyre for Norge; Obama som ligger til venstre innenfor mainstreamen i USA vil i norsk politikk kunne plasseres hos FrP eller forbi (forsåvidt over hele spekteret eller utover begge endene, avhengig av sak). Obama er ikke den rød-grønne frelseren de urbane, venstrevridde og idealistiske har ventet på, ei heller Jesus som skal stifte sitt Tusenårsrike. Det kommer neppe noen helt nye takter fra over dammen, dog tviler jeg ikke på at han vil bli en bedre president enn Bush og er nok ikke Antikrist eller Nyarlathotep heller.

"Endelig en president som ikke har KRIG som første-prioritet" er et utsagn jeg synes virker representativt for manges håp om at Obama tok over etter Bush i stedet for McCain. Riktignok er krig er krig såpass alvorlig at det burde burde være førsteprioritet når man "arver" en - uansett hvor mye man er mot den - slik Obama nå har gjort, selv om jeg er sikker på at Obama er fullstendig klar over det og vil handle deretter. Det folk som f.eks. den personen som kom med overnevnte sitat ikke ser ut til å være klar over er at Obama har faktisk snakket om å gå inn i Pakistan (noe selv Bush ikke våget), de såkalte "dialogene" kan jo like være en mulighet til å true røverstater med krig som det kan være forsøk på fredelig løsning på deres betingelser, og Obama skal jo øke innsatsen i Afghanistan. Grunnen til at McCain var den som snakket mest om the War on Terror virker på meg som var fordi han hadde langsiktige planer og strategier, mens Obama virker som kanskje har lest litt for mye i Conan-samlingen sin. At Obama vil forbedre forholdet mellom USA og deres [tidligere] allierte i Europa anser jeg som en selvoppfyllende spådom, da vi åndsnobbete Gucci-sosialistiske europeere selvsagt er begeistret over at Obama vant.

I denne reklamesnutten fra the Great Schlep forteller Sarah Palin Silverman² at Obama vil være bra for Israel allerede før Rahm Emanuel kom inn i bildet. Om det vil bli forandringer i det tette forholdet mellom USA og Israel med Obama som president er noe mange har lurt på, noe jeg tror skyldes en kombinasjon av nysgjerrighet på hva "change" konkret innebar og at å støtte Israel ikke passer helt inn i fredsfyrstefantasiene. Skal man dømme etter diverse blogger og kommentarfeltet på Dagbladet.no så sitter folk med det inntrykk at amerikansk støtte til Israel kommer helst fra kristen-sionister og neo-cons i i det Republikanske partiet, men glemmer helt at de fleste jøder stemmer demokratisk og presidentene fra det partiet har tradisjonelt vært de mest Israelvennlige. At Obama ikke kommer til å bringe noen særlige forandringer på det området har vi allerede sett gjennom en utnevnelse av en stabsjef som utløste en liten freudiansk glipp hos Kåre Willoch (at Israel Emanuel er jødisk er ikke så ille; han kunne vært baptist) som noen strengt tatt burde reagert på før Mona Levin overdrev så forferdelig at glippen druknet i anklagene. Det diskuteres opp og ned om hvor sionistisk Emanuel er, hva slags påvirkningskraft han som stabsjef vil ha og om Obama - slik Levin anklaget Willoch for å mene - bare er en marionett for ZOG, representert ved Emanuel. I lys av at Obama er den første amerikanske president[kandidat]en noensinne som har uttalt at han  mener Jerusalem må forbli udelt israelsk hovedstad, regner Hamas som en terrororganisjasjon han ikke ønsker noen dialog med og har sagt han ville gjort hva som helst for å beskytte barna sine hvis det var hans hus Hamas skjøt på og forventer at Israel gjør det samme, virker det litt menigsløst - om ikke ignorant eller benektende for at det finnes feil med vår rød-grønne Messias - å diskutere Emanuels rolle opp i alt dette. Hvis en ikke er særlig begeistreten over støtten Israel får fra USA, innrøm i hvert fall at problemet ikke er jøden på toppen i staben, men  mulatten i the Oval Office.

Høyst subjektivt kan jeg forresten nevne at tendensen til å være store Obama-fans er høyt på brekningskalaen over (for meg) merkeligheter og irrasjonalliteter fra Palestinasupporterne³; rett under  sammenligninger med Holocaust og Apartheid ("det er ikke nødvendigvis antisemittisk å trivialisere Holocaust"?) og et stykke over å videreformidle meninger fra Neturei Karta (i likhet med Hamas motstandere av Israels eksistens på rent religiøst grunnlag, men er for jødiske gnipne til å selv drepe palestinske barn til å slå politisk mynt på, så de gjenbruker de levende skjoldene til Hamas; KULER KOSTER!)

Jeg vet denne tegningen er selvironisk harselas over PRO-sionisme, men den passet så bra inn i sammenhengen.

 

Men-men, jeg ønsker Obama lykke til, og selv om jeg er litt nøktern med håp om "change", tror jeg det kan skje noen forbedringer de neste 4-8 årene.

Til og med Bush gleder seg:

Black president ist krieg!

¹) Jeg harselerer en del med Obamas "negroisme", men i motsetning til de fleste andre svarte amerikanere synes jeg han faktisk har rett til å kalle seg afro-.

²) De har samme fornavn, de er begge ganske pene og har sterke tilknytninger til sine religioner, og av forskjellige grunner får de en til å le og stemme på Obama; så  de er lette å forveksle.

³) Jeg regner selvsagt ikke med fysisk vold og regelrett antisemittisme, da jeg mener det har ingenting - og er på et skremmende vis logisk sammenlignet - med standard Palestinasupport/Israelshat.

Raketter over Gaza

Rett før jul smalt det igjen i Midtøsten, da det ble slutt på en seks-måneders våpenhvile mellom Israel og Hamas over Gazastripen. Her i Israel-hatende Norge (det eneste landet i vesten som anerkjenner og ønsker dialog med ekstremistene i Hamas) reises det krav om total boikott av og diplomatisk brudd med Israel, på tross av at Hamas slo til først. Med 'Israel-hat' mener jeg selvsagt irrasjonell og ensidig fordømmelse av staten Israel nærmere i slekt med anti-amerikanisme og frankofobia enn den rasistiske anti-semittismen. Ikke at regelrett anti-semittisme¹ ikke dukker opp, som oppfatningen av at alle jøder - og kun jøder - støtter Israel, som vist hos Sondre Olsen² og her ("Post #5" av Leif Skrive Fnord, smakfullt kombinert med god gammel ZOG-paranoia). Til og med Kåre Willoch har gått i den fellen, og dermed redusert listen over gentile Israel-kritikere som ikke er  jødehatere til den iranske presidenten Ahmadinejad (pussig nok også en av få Holocaust-benektere som ikke er jødehater).

Iran har kanskje ingen homofile, men en del bi-nysgjerrige

En del sier de ikke støtter Hamas' metoder og mål om å totalt utslette Israel, men legger allikevel hovedansvaret på Israel i den tro at Israel er et stort stygt nazi-apartheid. Jeg tror jeg har gjennomgått den teorien grundig allerede, men kan gjenta hovedpoengene; muren er til for beskyttelse og det er Hamas som dreper palestinske sivile ved å bruke de som levende skjold, da de bryr seg mindre om sin egen befolkning en sitt eget hat mot Israel. Israel har faktisk prøvd å komme palestinerne i møte ved å tvangsevakuere de jødiske bosetterne fra Gazastripen, uten at Hamas gav opp sitt mål om å utslette Israel eller at Palestina-supporterne skjønte at Israel kan være villige til å åpne grensen så snart de føler seg trygge; hvis man virkelig ikke støtter Hamas, hvorfor ikke rette fokus på dem og la Israel komme etter når/hvis Hamas gir etter? Et annet krav er at Israel skal trekke seg tilbake til grensene fra 1967, uten at de grensene førte til fred den gang.

Andre derimot mener staten Israel ikke har noen som helst rett til eksistens og mener landet burde gis tilbake til de som jødene hadde stjålet det i fra, med hvilket jeg antar de mener britene. At britene aldri burde trukket seg ut er egentlig ikke en så dårlig tanke, da Messias ennå ikke har gitt seg til kjenne og det kunne forhindret mye av dagens situasjon, både i Midtøsten og andre steder.

Det mases om at Israels reaksjoner er uproposjonale, da de har flere og bedre våpen og det går med flere liv på palestinsk enn israelsk side (dog opplyser selv Hamas at det omkommer en mindre andel sivile palestinere enn man skulle tro forholdene ville føre til). De glemmer helt at i kamp gjelder ikke like for like, men å bruke alt i sin makt (med unntak av atomvåpen og folkemord) for å så kjapt og smertefritt som mulig for å oppnå det aktuelle målet - i dette tilfellet å uskadeligjøre Hamas. Å fortsette bomberegnet er riktignok ineffektivt og skadelig for sivilbefolkningen, men Israel har nå gått inn med bakkestyrker.

¹) Og selv om det finnes flere semittiske folkeslag; 'anti-semittisme' betyr nå en gang 'jødehat', men jeg kan gjerne heller bruke det ordet hvis du foretrekker det.

²) Vel, Olsen er jo kristen, så... Jødedom 1.5? Og når vi var så vidt inne på semitt-begrepet; Jødedom 2.0?

Mine julesanger (last.fm)

Jeg har skrevet litt om spillelisten min med julesanger hos last.fm.

Jeg legger også merke til at RU på sine sider kommer med en del... eh, interessanne juleråd. Heldigvis gir Maalmannen oss politisk ukorrekte gavetips, og etter musikkforslag som bekrefter en del mistanker, gir han oss en lenk til Israeli Army Surplus Store.

Meg vil ha <3

Israel er som Nazi-Tyskland hvis...

Utenriksminister Jonas Gahr Støre har nylig utgitt boken Å gjøre en forskjell - refleksjoner fra en norsk utenriksminster hvor han indirekte sammenligner situasjonen for palestinske butikkeiere i byen Hebron med den beryktede Krystallnatten. Det har vakt reaksjoner og anklager om anti-semittisme. På tross av at Støres beskrivelse stinker hitling lang vei, synes jeg personlig at sammenligning er gyldig, da Støre ikke (eksplisitt  i hvert fall) tar den helt ut og hevder at Israel utfører folkemord sammenlignbart med Holocaust mot palestinerne, i motsetning til en del "vi-ikke-er-jødehatere-men-"israelskritikkere. Selvsagt  finnes kritikkverdige forhold ved Israel; det gjør det til og med ved Norge, som for eksempel tendensen til å overdrive nevnte kritikk og utvide den til å kunne brukes mot jødisk religion og det jødiske folk som helhet, ensidig fremstille Israel som den Store Skurken og helt glemme at det er en av få velfungerende demokratiske stater i området og er tvunget til selvforsvar mot fanatiske krefter med den uvanen å bruke den palestinske sivilbefolkningen som skjold og skjulested. Israel er ikke jernstøvlen som tråkker ned araberne; tvert i mot er heller Israel ufrivillig kulen i pistolen terroristlederne lader, retter og avfyrer mot sine egne.

Selv om jeg kan være uenig med Kåre Willoch i at Israels oppførsel på Vestbredden er "totalt uakseptabel" skal han ha respekt for å si rett ut at å sammeligne dem med nazistenes forbrytelser er "grovt villedende". Jostein Gaarder bommer derimot helt i sin kronikk ved sitt Gamle-Testamentlige språk, tendens til å snakke om jødene i stedet for staten Israel og bønn om å ta i mot jødiske flyktninger som får det til å virke som han støtter å avskaffe den israelske staten og erstatte det med et palestinsk teokrati med etnisk rensing/tvangsflytting til følge . Han hevder at kritikken han kommer med er akkurat den samme som har kommet fra forskjellige FN-resolusjoner, uten at det er særlig betryggende. Selv kommentatorene hos FStDT - som ikke er sene til å hisse seg opp over ordentlig anti-semittisme - pleier i sitater om MidtØsten-konflikten å bryte ut i ensidig Israel-kritikk, med utsagn som hinter om at de ønsker staten Israel avskaffet og ikke vil ta det så hardt om Iran atombomber Israel, siden om Israel ikke allerede fortjener det vil deres siste tilbakeslag uten tvil være så grusomt at de vil gjøre seg fortjent til det (tilsynelatende uten tanke for Israel, Irans sivilbefolkning eller for den saks skyld geo-politisk balanse). Selv når et sitat er av en kristen-zionist som bekymrer over Israels fremtid nå som "musulmannen" Obama vil bli den neste presidenten i USA, blir kommentarene fort israelskritikk av varierende saklighet uten å komme inn på det åpenbare ("uhm, u know Obama ain't no Mooslem & has many times said he is friend of Israel, rite?"), nesten som om de SKAMMET seg over Israel-supporten til deres store helt.

Nå som jeg har prøvd å være saklig; over til satiren og grunnen til jeg startet på dette innlegget: Israel er som Nazi-Tyskland hvis...

...  jødene i Tyskland var tsjekkere som hadde tatt seg over grensen i den hensikt å sprenge busser fulle av skolebarn. Til høyre: skummel Mähren-jøde med kamuflert dynamitt. Noen ganger er IKKE en sigar bare en sigar.

... Tyskland også hadde en tidligere stormakt med forbokstaven P- øst for seg, hvor en stor konge en gang hadde en jødisk elskerinne ved navn Esther... hei, vent nå litt!

... tre av fire jøder heller ville bodd i Tyskland enn noe annet land (tre av fire israelske arabere vil helst bo i Israel fra Morgenbladet 44/08). Overnevnte selverklærte-germaner-som-konverterte-tilbake-til-jødedom-bare-på-eff fra Mähren kunne riktignok hjertelig anbefale Gestapo for hele familien, og var forbløffet over fremskrittet det lå i at bare bøkene hans og ikke ham selv som ble brent. Det må da telle for noe.

... Israel faktisk samlet og gasset palestinere kun fordi de var palestinere i utryddelsesleirer.

... homofile nederlendere flyktet fra forfølgelse til Tyskland.

... den tvilsomme raseforskningen som skjer i Israel faktisk var for å ekskludere så mange som mulig fra "Guds  Utvalgte Folk", ikke inkludere så mange som mulig blant Jakobs Ætt som det i virkeligheten er. Ikke at det fremdeles ikke er et kritikkverdig holdning som burde erstattes med "jøder er jøder" og få slutt på diskrimineringen av de etiopiske jødene og la de få de samme jødiske særrettene ved innvandring som andre jøder, fordeler som også er en kilde til legitim kritikk. I stedet for den legitime kritikken hører jeg ofte bare den samme gamle "90% av dagens jøder stammer fra de tyrko-mongolske khazarene" (noe jeg er ganske sikker på at israelske historieforfalskere egentlig vet) som pussig nok får meg til å tenke på de mer rasistiske teoriene om Israels Ti Tapte Stammer.

... Hitler hadde stadige konflikter med Sudettyskerne og - på tross av å føle et visst ansvar for de - skulle ønske en del av de sluttet å være så aggressive på det med Lebensraum og pelle seg tilbake til Danmark hvor de kom i fra.

... det en gang i fortiden var et tyrko-mongolsk folk som konverterte til Åsa-katolisisme eller hva det nå var nazistene trodde på... eller er det en grunn til at tyskerne ble kalt for hunere under WWI..?

... as(h)ke-nazi... hmmm....

... begge verdenskrigene besto av uprovoserte snikangrep på Tyskland av Frankrike, Nederland, Tsjekkia, Belgia, Polen, Russland OG Danmark... og Tyskland vant hver gang.

... blondiner hadde vært like heite lette å tenne på bli tiltrukket av som jødinner.

... det fantes en masse tyskere utenfor Tyskland som var i mot den tyske stat fordi det sto skrevet at tyskerne ikke skulle få et eget land før Jesus/Balder kom tilbake, Loke brøt seg løs fra lenkene eller Ragnarok var over... noe i den duren.

Hvorfor være jødehater selv når kameraten din er en selvhatende jøde?

Og Israel hadde vært som Sør-Afrika hvis...

... palestinerne hadde vært i flertall og ikke hadde stemmerett og slike ting.

... Gandhi hadde ment at jødene burde styre Tyskland og at boerne skulle ha utryddet seg selv under den andre boerkrigen.

Når jeg først hadde tid...

Grunnen til denne to-måneders bloggepausen som jeg med dette innlegget bryter skyldes mitt første semester på NTNU - kombinert med politisk aktivitet - som jeg valgte å prioritere fremfor mine hobby-skriblerier. Heck, mitt siste innlegg ble stresset frem i en periode jeg følte jeg egentlig hadde viktigere ting å gjøre.

Ikke at det har manglet ting å skrive om; registrering av skoleelevers livssyn og seksuelle legning (omtalen av Norge som "den siste Sovjetstat" var IKKE ment som en utfordring), David Irving  på litteraturfestivalen (skulle det ikke vært stand-upfestivalen..? Hva? Han tror på den bullshiten han spyr fra seg?) og den femten-årige rømlingen fra et barnehjem og ble slått av politiet (men hun overlevde, så noen har visst lært av Obiora-tragedien at det er forskjell på 'demonstrasjon av overlegen makt' og 'overdreven bruk av makt').

I går kveld var det jo også valg i USA, hvor Barack H. Obama ble utpekt av folket som den neste presidenten etter Georg W. Bush. På tross av at jeg tidligere har holdt en knapp på John McCain, er jeg strålende fornøyd med resultat; begge er/var gode kandidater og da det ble klart at det var de to kampen ville stå mellom, brydde jeg meg egentlig ikke så hardt om hvem som kom til å ende opp som president. Av forståelige grunner ble jeg også mer Obama-vennlig da Sarah Palin kom inn i bildet...

Når jeg først kom tilbake fra dvalen var det jeg i god gammel treffhoreånd hadde mest lyst til å skrive om de forskjellige måtene folk ser ut til å finne bloggen min i gjennom. Helt sell-out hadde jeg ikke tenkt å bli da det er mine personlige favoritter blant søkeordene jeg skal skrive om, ikke de mest populære. Den mest populære søket som førte hit er [diverse varianter av] "psykisk mishandling", som fører til et innlegg jeg burde dementert for lenge siden, da jeg ikke fikk fram det egentlige poenget mitt i det hele tatt og var mentalt nedbrutt, bitter og - om jeg ikke husker feil - fremdeles i morfinabstinenser da det ble skrevet.

"priest slange gud": Jeg antar det var noen som lette etter informasjon om Seth-presten Thoth-Amon skapt av Conan-forfatteren Robert E. Howard.

"meitemark hiarki": Eh, jeg tror ikke Motörhead hadde en faktisk stat i tankene da de sang Kingdom of the Worm.

"den hvite races selvmord": Først antok jeg at denne staveleifen var - i likhet med K'ene til Ku Klux Klan" - et bevis på at de nasojnale ikke er så overlegne som de liker å innbille seg, men så oppdaget jeg at det er en bok med den tittelen... fra 1915.

"ashley tisdale i svarte klær": Ledet til denne... eh, hyllesten hvor siste link førte til en side med bilder i omtrent samme stil som det til høyre. Jeg antar søkeren mente lakk og lær, og ja; jeg ser hva det bildet ser ut som; det er nettopp det som gjør det så mye sexiere enn en standard dominatrix. At gjenskinnet får knappene hennes til å se ut som FriMurer-symboler skader heller ikke...

"tukiainens seks blogg": Jeg tror det er snakk om strippe-Johanna som felte den finske utenriksministeren. Spørsmålet er om hun har seks blogger, om det er en feilstavelse av "sexblogg" eller om "sex" faktisk staves "seks" på finsk.

"ashley tisdale store": Som man kan se på bildet over, er brystene hennes heller små.

"atle attila": Der ser dere; Atle Antonsten ist krieg.

"ingen grunn til begeistring jødisk": ... og neste søk var "will & grace homofil"? Da jeg sjekket hva slags andre resultat dette søket ga, fant jeg en link til denne artikkelen gjennom Fellesutvalget for Palestina. Den overskriften kan umulig være tilfeldig.

"Ikke uventet er Cromwell en kontroversiell figur; han beundres fra forskjellige kanter for å avsette kongen og for å være en forløper for det Britiske Imperiet, samtidig som han er hatet av ofte de sam": Noen som likte Cromwell-innlegget mitt og hadde lyst til å lese det igjen eller vise det til noen andre, og ikke husket hvor vedkommende fant det men den akkurate ordlyden i den første setningen?

"film den vandrende jøde": Det finnes en TV-serie [trommesolo]

"zimbabwes kristendom": "Ingen homoer her, takk. Spesielt ikke imperialisthomser."?

"folkeopplyser martin luther": Vet du hvem andre som snakket tysk, hatet jøder og hadde enkelte uenigheter med paven..?

"grunnen til at hellas har fått ditt flagg": Ja, hva er egentlig grunnen? Jeg visste ikke engang at jeg hadde et flagg; ikke rart ettersom grekerne tok det.

Forhåpentligvis tar jeg meg tid til flere oppdateringen for det er tid for eksamner.